Utvikling av estetisk kompetanse i skolen : "every learning has a little pain"

Abstract

I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (2003-2004) framheves det at de estetiske fagene stimulerer barns kreativitet og lærelyst. Disse fagene skal derfor ha en sentral plass i skolen. Likevel viser praksis at dette ikke får noen konsekvenser for norsk skolepolitikk. Etter at Kunnskapsløftet ble vedtatt, har de estetiske fagene blitt redusert. Musikk, kunst og håndverk er obligatoriske fag, men barn og unges eget skapende arbeid i drama mangler fremdeles. Denne oppgaven tar utgangspunkt i en innovasjon som hadde som formål å forbedre lærernes estetiske kompetanse. Intensjonen var å heve lærernes ferdigheter, kunnskap og holdninger slik at de på en bedre måte kunne oppfylle Kunnskapsløftets krav om tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder. Dette skjedde ved at lærerne først jobbet med sine egne estetiske uttrykk og didaktisk planlegging. Deretter ble skolen brukt som en aktiv utprøvingsarena. Målgruppen var lærere som jobbet på mellomtrinnet. Temaet for det skapende arbeidet ble knyttet opp mot kompetansemålene som Kunnskapsløftet stiller i fagene samfunnsfag, norsk og musikk etter 7. årstrinn. I innovasjonsarbeidet ble Skogens problemløsningsstrategi brukt (Skogen 2004). Det ble foretatt en kontinuerlig evaluering underveis i prosessen. Evalueringen skjedde i form av kvalitative og kvantitative metoder. Innovasjonen startet med en kartlegging av lærernes holdninger, kunnskaper og interesse for de estetiske fagene. Dette ble gjennomført i form av et spørreskjema. Underveisevaluering ble gjennomført i form av et gruppeintervju og fire dybdeintervju. Til slutt ble det tverrfaglige prosjektet evaluert i form av en spørreundersøkelse og et gruppeintervju. Hovedfunnene viste at innovasjonen, som gikk over to skoleår, kunne blitt bedre dersom den hadde blitt gjennomført i løpet av ett skoleår. I løsningsfasens første del var lærerne motiverte til å lære mer, men de psykologiske og praktiske barrierene ble større da det tok et halvt år før de kom i gang med fase to. Et annet viktig poeng var at lærerne som hadde deltatt gjennom samtlige faser, i større grad hadde tilegnet seg en bedre estetisk kompetanse kontra de som hadde deltatt på enkelte deler av prosjektet. Lærerne som hadde deltatt i alle fasene, erfarte at å være i en skapende prosess var smertefullt, men når de våget å stå i det kreative kaoset, så ble resultatet bra. De opplevde at elevene ble engasjert og at de nye ulike impulsene som de gav, var populære hos elevene. Lærerne som hadde deltatt på samtlige faser i innovasjonen opplevde prosessen som lærerik, givende, morsom og kaotisk. De hadde generelt en positiv holdning å lære mer og til å ta i bruk de estetiske fagene i skolen.