| dc.description.abstract | Oppgaven vår skal belyse om det er mulig å redusere relasjonelI aggresjon blant jenter
gjennom å anvende relasjonspedagogikk i klasserommet. Relasjonspedagogikkens betydning
er, i et historisk perspektiv, anerkjent som et godt virkemiddel for å hjelpe eleven til positiv
utvikling (Bjørnson, 1860, Spurkeland, 20 Il, Aubert og Bakke, 2008). RelasjonelI aggresjon
er ofte karakterisert som den mobbingen jentene bedriver mot hverandre. Det er den skjulte
aggresjonen som gjøres gjennom sladder og utestenging. Den skjer i hemmelighet og
mobberen er vanskelig å avdekke. Det er de nære vennskapsrelasjonene som utnyttes for å
oppnå noe eller straffe noen (Simmons, 2004, Flaek, 2005).
Vi valgte å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse ved hjelp av intervju for å belyse
problemstillingen:
Kan bruk av relasjonspedagogikk i klasserommet bidra til å redusere relasjonell aggresjon
mellom jenter?
Vårt utvalg bestod av fire lærere fra den videregående skole i Nordland. De delte tanker om
egen praksis i forhold til emner innenfor relasjonspedagogikk og refleksjoner om aggresjon
og relasjonelI aggresjon. T vår drøfting av materialet anvendte vi Spurkelands (20 Il) teorier
om relasjonspedagogikk og relasjonskompetanse. Materialet ble kategorisert i tre deler;
relasjonskompetanse, refleksjoner om aggresjon og relasjonelI aggresjon.
RelasjonelI aggresjon skjer i det skjulte og det er vanskelig for andre å få øye på hva som
egentlig skjer. Som lærer er det derfor viktig å skape et klima og en relasjon som gjør at
elevene har den tillit som er nødvendig for å fortelle lærer, også negative situasjoner og
hendelser. Vi finner at en lærers viktigste kompetanse for å skape den relasjonen som utgjør
en forskjell i forhold til å avdekke relasjonelI aggresjon, er emosjonell modenhet. Lærers evne
til å involvere seg, aktivere eget følelsesregister og vise dette til elevene, er viktige for å få
dette til. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser, teorier og forskning. | no_NO |
