| dc.description.abstract | Temaet for undersøkelsen er den uformelle/tause kunnskapen personalet innehar i barnehagen. I en institusjon som barnehagen er det ofte flere, assistenter for eksempel, som ikke har formell utdannelse, som førskolelærerutdanning, men er drivende dyktige i det de gjør. Det de kan er basert på en uformell/taus kunnskap, og føyer seg inn i barnehagens helhetlige kompetanse om den blir løftet frem og synliggjort. Det er pedagogisk leders ansvar å sørge for at personalet er i stadig utvikling og læring. Dette er nedfelt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: "Som pedagogisk samfunnstinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en ledende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse"(Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 16). Forskningen dreier seg om hvordan pedagogisk leder synliggjør den tause kunnskapen til personalet i hverdagen i to utvalgte barnehager. Hvordan blir kunnskaper og ferdigheter som personalet har, som ikke er en del av en førskolelærer utdanning, verdsatt og synliggjort på avdelingen? Blir det sett på som en resssurs, en del av avdelingens helhetlige kompetanse på veien mot videre utvikling? Bruker pedagogisk leder tid på å finne frem til denne kunnskapen hos personalet? Hvilket syn pedagogsik leder har på personalets iboende ferdigheter, erfaringer, holdninger, kunnskap og verdier vil innvirke på hvordan de voksne ser på barna, ved å møte aksept og anerkjennelse for sin egen kunnskap er det lettere å møte barna på samme måte. Spørsmålene kan være mange, men jeg velger å forholde meg til disse tre tidligere nevnte. Jeg vil forske på og søke å belyse temaet ut i fra de ansattes perspektiv, forsøke å få frem det de erfarer med temaet, og bruke noen utvalgte perspektiver på teori som en bakgrunn i rapporten | no_NO |
