Hvordan lykkes som rådmann? Et fenomenologisk arbeid om rollen som rådmann i tre norske kommuner.

Abstract

Studien er basert på samtaler med 3 rådmenn som alle har ledet sin kommune i over 10 år. Studien er et fenomenologisk arbeid der virkelighetssyn og praksis til rådmennene har vært det sentrale for meg som forsker. I løpet av forskingen fikk de ulike rådmennene navn som underbygger den måten jeg oppfattet dem. Deres strategier kan komprimeres slik: Utføreren sier at han er en del av et hierarkisk system derfor må han anerkjenne politisk nivå som de som skaper ontologien gjennom politiske vedtak. Gartneren sier at han må arbeide målrettet med ulike politiske og administrative prosesser for å få organisasjon og politisk nivå til å assimilere rådmannens ontologi. Direktøren beskriver stramme politiske og administrative prosesser styrt av rådmannen, som det som definerer ontologien. Når det gjelder mer generelle betraktninger om rådmannsrollen har jeg egentlig tre hovedpunkt i studien. Det første er at det finnes ingen fasit på hva som er den rette måte å være rådmann på. Det andre er de positive sider ved rollen som rådmann. Muligheter til å være i sentrum på viktige endrings og utviklingsoppgaver, få lov til å arbeide med flinke og høgt kvalifiserte medarbeidere, være med på og i kontroll av beslutningsprosesser, er noe av det rådmennene forbinder med sin rolle. Den siste, som jeg ser som forsker, er at det ser det ut som rådmannen, er låst i et strukturelt system. Der fokus lett blir på styring, budsjett og kontroll og mindre fokus på den enkeltes ansvar og bidrag med delaktighet og involvering i prosesser og utvikling. Dette kommer i konflikt med eget syn på kunnskap og læring som noe som skapes best i likeverdige sosiale møter og gjør rådmennenes kamp om å opprettholde eget narrativ til rådmann og politisknivå svært utfordrende