Lærerkompetanse og elevprestasjoner : sammenhenger mellom lærerens faglige kompetanse i realfag og elevenes prestasjoner i naturfag
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275585Utgivelsesdato
2015-02-09Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne undersøkelsen har jeg sett på sammenhengen mellom hvor godt norske elever presterer i naturfag på 8. trinn og hvilken utdannelse naturfaglærerne deres har. Undersøkelsen er basert på data fra TIMSS-undersøkelsen i 2011.
Undersøkelsen min viser at elever som har en lærer med mastergrad presterer betydelig bedre enn elever som har lærere med andre typer utdannelse. Lærere med 4-årig allmennlærerutdannelse skiller seg negativt ut, ved at elevene deres har de svakeste naturfagprestasjonen av lærergruppene som er sammenlignet. Dette er spesielt bekymringsverdig siden dette også er den største elevgruppen, slik at det ser ut til å være en stor andel av norske elever på 8. trinn som får en undervisning i naturfag som ikke gir den læringen som er ønskelig. Når vi vet at de norske naturfagprestasjonene, målt gjennom TIMSS-undersøkelsen, er lave både i et internasjonalt perspektiv og sammenlignet med de norske naturfagprestasjonene fra TIMSS 1995, kan det ligge et stort forbedringspotensiale her.
Resultatene mine kan tyde på at lærere med en mastergrad i større grad enn lærere med en 4-årig allmennlærerutdannelse er i stand til å utfordre og utvikle elevenes kognitive evner, og til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs forutsetninger. Her ligger muligens noe av forklaringen på forskjellen i elevprestasjoner mellom de to lærergruppene.
Det kan se ut til at matematikkfaglig fordypning hos læreren er av betydning for hvor godt elevene på 8. trinn presterer i naturfag. Dette kan skylde fagets egenart og sterke logiske oppbygging som ligner mye på naturfagets struktur. Valg av matematikkfaglig fordypning kan også utgjøre en sortering av lærerstudenter etter hvor godt de selv har prestert i egen skolegang. Da kan matematikkfaglig fordypning være en indikator på lærere som selv er høyt presterende elever, og at deres gode kognitive evner fører til at undervisningen deres er kognitivt utfordrende for elevene.
Mye tyder på at allmennlærerutdanningen har et for svakt forkus på kunnskapsformidling og på lærerens rolle i elevenes læringsprosess. Dette kan i noen grad forklare de relativt svake resultatene i naturfag hos elever som har en lærer med 4-årig allmennlærerutdannelse. En viktig forutsetning for god undervisning og læring hos elevene er nettopp fokuset på faglige mål og læringsprosessen hos elevene. Dersom disse to elementene mangler i undervisningen, vil dette mest sannsynlig få negative konsekvenser for elevenes læring.