• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU)
  • Masteroppgaver i profesjonsretta naturfag
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU)
  • Masteroppgaver i profesjonsretta naturfag
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Gjør plass for argumentasjon i naturfag : en fenomenologisk studie av hvordan tre naturfagelever opplever og beskriver et undervisningsopplegg i argumentasjon

Hestmark, Camilla
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Master_Hestmark_2015.pdf (6.179Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/286563
Date
2015-07-06
Metadata
Show full item record
Collections
  • Masteroppgaver i profesjonsretta naturfag [35]
Abstract
Denne kvalitative masteroppgaven handler om hvordan noen naturfagelever opplever og

beskriver et undervisningsopplegg i argumentasjon i naturfag. Fokus i oppgaven ligger på

deres erfaringer og opplevelser knyttet til dette undervisningsopplegget, og problemstillingen

min har derfor vært følgende: Hvordan opplever og beskriver elever et undervisningsopplegg

i argumentasjon?

Både naturfagdidaktikere og offentlige styringsdokumenter oppfordrer til at argumentasjon er

en viktig del av naturfagundervisningen. Flere studier antyder at argumentasjon kan ha positiv

innvirkning på blant annet læring og utvikling av naturfaglig allmenndannelse. Naturfaglig

allmenndannelse er hovedhensikten med naturfagundervisning. Både nasjonale og

internasjonale studier viser at argumentasjon i naturfagundervisning praktiseres i liten grad.

PISA-testene viser at norske elever skårer svært lavt på oppgaver knyttet til bruk av

naturfaglig evidens der de må bruke argumentasjon. ?

Denne masteroppgaven er inspirert og gjennomført etter Moustakas fenomenlogiske metode.

Empirien i studien ble i hovedsak samlet inn gjennom semistrukturert dybdeintervju med tre

naturfagelever fra VG1, i den videregående skolen. Videre ble de transkriberte intervjuene

analysert ut fra Moustakas modifiserte Stivick-Colaizzi-Keen-metode. Analysen endte opp i

en teksturell beskrivelse som viste hva forskningsdeltakerne har erfart, etterfulgt av en

strukturell beskrivelse som viste hvordan forskningsdeltakerne har opplevd disse erfaringene.

Den strukturelle beskrivelsen resulterte i to hovedtemaer: 1) Argumentasjon og læring og 2)

Argumentasjon og naturfaglig allmenndannelse. Essensen i datamaterialet i denne

fenomenologiske studien kan indikere at det å være elev i en naturfagklasse der det

gjennomføres et undervisningsopplegg i argumentasjon er positivt fordi det bidrar til at

elevene får ta aktivt del i egen undervisningssituasjon og lære argumentasjon grundig på en

systematisk måte gjennom en argumentasjonsmodell, og at dette igjen kan bidra til utvikling

av naturfaglig allmenndannelse gjennom økt kritisk holdning og at de lærer noe de har nytte

av senere i livet. Resultatene i denne masteroppgaven blir diskutert ved hjelp av

sosiokulturelle teorier, forskning om temaet argumentasjon i naturfag og offentlige

styringsdokumenter som lå til grunn for studien.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit