Gjør plass for argumentasjon i naturfag : en fenomenologisk studie av hvordan tre naturfagelever opplever og beskriver et undervisningsopplegg i argumentasjon

Abstract

Denne kvalitative masteroppgaven handler om hvordan noen naturfagelever opplever og beskriver et undervisningsopplegg i argumentasjon i naturfag. Fokus i oppgaven ligger på deres erfaringer og opplevelser knyttet til dette undervisningsopplegget, og problemstillingen min har derfor vært følgende: Hvordan opplever og beskriver elever et undervisningsopplegg i argumentasjon? Både naturfagdidaktikere og offentlige styringsdokumenter oppfordrer til at argumentasjon er en viktig del av naturfagundervisningen. Flere studier antyder at argumentasjon kan ha positiv innvirkning på blant annet læring og utvikling av naturfaglig allmenndannelse. Naturfaglig allmenndannelse er hovedhensikten med naturfagundervisning. Både nasjonale og internasjonale studier viser at argumentasjon i naturfagundervisning praktiseres i liten grad. PISA-testene viser at norske elever skårer svært lavt på oppgaver knyttet til bruk av naturfaglig evidens der de må bruke argumentasjon. ? Denne masteroppgaven er inspirert og gjennomført etter Moustakas fenomenlogiske metode. Empirien i studien ble i hovedsak samlet inn gjennom semistrukturert dybdeintervju med tre naturfagelever fra VG1, i den videregående skolen. Videre ble de transkriberte intervjuene analysert ut fra Moustakas modifiserte Stivick-Colaizzi-Keen-metode. Analysen endte opp i en teksturell beskrivelse som viste hva forskningsdeltakerne har erfart, etterfulgt av en strukturell beskrivelse som viste hvordan forskningsdeltakerne har opplevd disse erfaringene. Den strukturelle beskrivelsen resulterte i to hovedtemaer: 1) Argumentasjon og læring og 2) Argumentasjon og naturfaglig allmenndannelse. Essensen i datamaterialet i denne fenomenologiske studien kan indikere at det å være elev i en naturfagklasse der det gjennomføres et undervisningsopplegg i argumentasjon er positivt fordi det bidrar til at elevene får ta aktivt del i egen undervisningssituasjon og lære argumentasjon grundig på en systematisk måte gjennom en argumentasjonsmodell, og at dette igjen kan bidra til utvikling av naturfaglig allmenndannelse gjennom økt kritisk holdning og at de lærer noe de har nytte av senere i livet. Resultatene i denne masteroppgaven blir diskutert ved hjelp av sosiokulturelle teorier, forskning om temaet argumentasjon i naturfag og offentlige styringsdokumenter som lå til grunn for studien.