Hvorfor trener langrennsløperen så mye, med en så stor prosentvis andel lav intensitet og en så stor del spesifikk trening?

Abstract

«Det spiller ingen rolle hvor godt trent du er om du ikke kan å svømme» Med spesifikk trening forstår en at treningen har en likhet (fysiologisk, psykologisk eller teknisk) med konkurransesituasjon (Gjerset, Holmstad, Raastad , Haugen, & Giske, 2016). Treneringen svarer på arbeidskravet i idretten det skal konkurreres i. Sandbakk og Tønnessen (2012) hevdet at prinsippet om spesifikk trening er sannsynligvis det viktigste enkeltstående treningsprinsippet for å prestere i konkurransen. Spesifikk trening skal føre til nødvendige fysiologiske, tekniske, psykiske og taktiske tilpasninger som utvikler de ferdighetene som kreves for å prestere i en idrett. En treningsøvelse kan for eksempel være spesifikk i forhold til muskelarbeid, bevegelsesmønster, energiomsetning, kontraksjonshastighet og ytre forhold (Sandbakk & Tønnessen, 2012). I denne teksten skal vi se nærmere på teorier bak spesifikk trening og hvorfor det er så viktig å legge til rette for spesifikk trening i langrenn.