Logopedens møte med barn med spise- og svelgvansker

Abstract

min oppgave har jeg beveget meg inn på et logopedisk felt som for mange er ganske ukjent. Jeg vil rette min oppmerksomhet mot dysfagi - svelgvansker hos barn, som er et relativt nytt fagområde innenfor tradisjonelllogopediutdanning her tillands. Den beste utøvende kompetansen finner vi innenfor sykehusene der logopedene jobber i eller tilknyttet tverrfaglige samarbeids - og utredningsteam. Problemstillingen er knyttet til nysgjerrighet for dysfagiområdet relatert til min egen praksis; Hva kan logopedens rolle være tilknyttet et tverrfaglig spise - og ernæringsteam i forhold til barn med omfattende og sammensatte funksjonsvansker? For å finne svar på mine forskerspørsmål har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse. Dette har jeg gjort som en sammensatt singelcasestudie med fire analyseenheter. Mine informanter er logopeder fra forskjellige sykehus, og som metode har jeg benyttet halv strukturerte intervju. Oppgaveprosessen har gitt meg en dypere innsikt og forståelse for munnmotoriske ferdigheter og svelgvansker sett i sammenheng med et utviklingspotensiale basert på nevrologiske, anatomiske og fysiologiske forutsetninger. Med fornyet innsikt og kunnskap har jeg reflektert over mine funn relatert til de barna jeg som rådgiver har møtt i egen praksis. Det kan være barn og unge med omfattende og sammensatte funksjonsvansker, der spising og ernæring ofte er tilleggsproblematikk. Min undring over totalt eller mangelfull munnmotorisk oppmerksomhet i forhold til enkelte barn både med og uten sondeernæring, har nå gitt meg nye perspektiver og interesse. For å finne et barns potensiale må en legge vekt på kompenserende eller rehabiliterende tiltak. Et potensiale vi må bli flinkere til å se hos alle da stimuli av sensorisk og motorisk nevrologi er grunnleggende bidrag til utvikling av munn og svelg. Og i et videre perspektiv viktige forutsetninger og sammenhenger for spiseutvikling, artikulasjon og språktilegnelse. Jeg har med denne oppgaven løftet dette tverrfaglige dysfagiområdet, formidlet den logopediske kompetansen og understreket betydningen av munnmotorikk og svelgfunksjon knyttet til mer enn et ernæringsbehov.