Rosa og blå lesepraksis i barnehagen : en diskursanalyse av leseaktiviteter i et likestillingsperspektiv

Abstract

Jenter og gutter skal ha likeverdige muligheter til deltakelse og til ferdighetsutvikling innenfor alle barnehagens aktiviteter. Grunnlaget for barns seinere leseferdigheter legges i barnehagealder, likeså deres motivasjon for bøker og lesing. Denne masteroppgava søker å belyse førskolelæreres likestillingspraksis innenfor rammeplanens fagområde Kommunika.~jon, språk 0fi tekst. Formålet har vært å undersøke barnehagenes tilrettelegging for at alle barn, uavhengig av kjønn, skal utvikle interesse for og kunnskaper om bøker og skriftlig tekst. Oppgava har en diskursanalytisk tilnærmingsmåte, i hovedsak basert på teori av Laelou og Mouffe, men med elementer fra Faireloughs kritiske diskursanalyse. Grunnlaget for analysen er primært intervjuer av pedagogiske ledere i tre ulike barnehager i Norge. Sekundært er også deltakende observasjon benyttet som metode for innsamling av data. To lesediskurser er identifisert innenfor kildematerialet. Den dominante diskursen er navnsatt som opplevelsesdiskurs, mens en mer marginal diskurs er navns att som lærinfisdiskurs. Kjennetegn på opplevelsesdiskursen er at barnehagene legger til rette for en rekke aktiviteter og tiltak for at barna skal utvikle interesse for bøker og skriftlig tekst, samt få gode litterære opplevelser i barnehagen. Lærinfi.\'{liskursen er mer marginal, og barns kunnskapstilegning i forhold til bøker og skriftlig tekst prioriteres i liten grad i barnehagenes pedagogiske arbeid. Mengden aktiviteter og tiltak er betydelig lavere enn innenfor oppleveisesdiskursen og begrunnelsene for dem er vagere. Informantene melder om en praksis der både jenter og gutter er interesserte i bøker og skriftlig tekst. Det meldes imidlertid om forskjeller i jentenes og guttenes lesepreferanser og lesevaner. Kjønnsforskjellene kan tolkes til å følge samme tendens som hos skolebarn. Jentene er motivert for å lese ulike sjangrer, gjerne kontinuerlig tekst. Jentene leser oftere enn guttene, og er mer utholdende under høytlesing. Guttene foretrekker diskontinuerlig tekst. Informantene har ikke merket seg, men heller ikke undersøkt, forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder ferdigheter som leder fram til egen seinere lesing. Analysen identifiserer ulike tilnærmingsmåter til likestilling i barnehagene, men likestilling er ikke prioritert innenfor barnehagenes arbeid med bøker og skriftlig tekst. Informantene vektlegger å likebehandle jenter og gutter, samt å møte barna som likeverdige enkeltindivider uavhengig av kjønn. Å ta utgangspunkt i forskjeller mellom kjønnene benyttes i liten grad. Informantene velger sjelden å tilrettelegge ulikt for jenter og gutter i arbeidet med bøker og skriftlig tekst. l analysen inngår drøfting av konsekvenser av at det synes å være et manglende lærings- og likestillingsfokus i barnehagenes arbeid med bøker og skriftlig tekst, med særlig blikk for guttene som gruppe.