Danning og BRM: hvordan kan førskolelærer tilrettelegge for utvikling av dannelse ved hjelp av barns rett til medvirkning i barnehagen
Abstract
Tema for min undersøkelse er danning og barns rett til medvirkning. Jeg har lyst til å se på hvordan personalet i barnehagen jobber med danning og barns rett til medvirkning, med tanke på om disse kan ha innvirkning på hverandre. Jeg har i de siste årene jobbet med det som kalles innlært hjelpesløshet, hvor det fokuseres på at barna skal få lov til å gjøre ting selv. Boken og filmen om innlært hjelpesløshet er laget ut ifra en småbarnsavdeling, men jeg tenker at innlært hjelpesløshet også kan gjelde på storbarnsavdelinger. I innlært hjelpesløshet (Ahlmann, 2006:9) legges det vekt på hverdagsaktivitetetene, som stell og måltid, og hvordan disse gjennomføres. Det står at i hverdagsaktivitetene er det mye læring og store utviklingsmuligheter. I den travle barnehagehverdagen kan barnas muligheter til læring og utvikling i hverdagsaktivitetene bli tatt fra dem. Det blir i stedet lagt opp til at barna er passive gjenstander hvor de voksne gjør alt for å være så effektive som mulig. Dette fører til at barna blir opplært til å bli hjelpesløse og at dette kalles innlært hjelpesløshet. Da jeg begynte å jobbe med innlært hjelpesløshet var jeg assistent på en småbarnsavdeling. I mitt arbeid med dette ble jeg stadig overrasket over hvor mye disse små barna klarte å gjøre selv. Så når jeg ble førskolelærer på en av storbarnsavdelingene valgte jeg og begynne arbeidet med innlært hjelpesløshet her også. Jeg synes at innlært hjelpesløshet og barns rett til medvirkning har mye til felles ved at det i begge tilfeller oppfordres til at barna skal få gjøre ting selv