Show simple item record

dc.contributor.authorSkage, Ann-Iren
dc.date.accessioned2016-10-24T09:17:39Z
dc.date.available2016-10-24T09:17:39Z
dc.date.issued2016-10-24
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2417199
dc.description.abstractUtgangspunktet for denne studien er den nasjonale satsningen Vurdering for læring, initiert av Utdanningsdirektoratet. Hovedmålsettingen til satsningen var å videreutvikle vurderingspraksis og vurderingskultur ved deltakerskolene. Utdanningsdirektoratet utarbeidet et grunnlagsdokument som la føringer for at satsningen skulle ha et praksisnært fokus, og la til en viss grad føringer for hvordan praksis skulle deles i kollegiet. Denne studien er en ren kvalitativ studie og er gjennomført med en fenomenologisk tilnærming. Studien gir en beskrivelse av en gruppe lærere og rektor sin opplevelse av prosjektets implementeringsfase, selve prosessen da satsningen foregikk og hvordan lærergruppen i intervjuet og rektor opplevde overgangen fra prosjekt til drift. Empirien i denne studien bygger på et gruppeintervju med 5 lærere og et singelintervju med rektor ved samme skole. Problemstillingen for denne studien er: "Hva skal til og hva kan gjøres av rektor og lærerpersonalet for å øke sannsynligheten for at ny kunnskap, gjennom kompetansehevingen Vurdering for læring, blir til praksis? Oppgaven fokuserer på samarbeidsformer og arbeidsformer som empiriskolen benytter seg av for å utvikle vurderingspraksis og vurderingskultur i klasserommet. Oppgaven belyser både strukturelle og prosessuelle sider ved empiriskolens utviklingsarbeid med Vurdering for læring, og det er i dette perspektivet jeg mener oppgaven har interessante funn. Jeg mener å ha funn i empiri som belyser en samarbeidsform og en arbeidsform som har styrker både i struktur og prosess, og ikke minst balansen mellom struktur og prosess. Med struktur menes de formelle føringene og rammene som empiriskolen benytter seg av. Med prosess menes det dynamiske og relasjonelle perspektivet empiriskolen synes å ha både med tanke på skolens mandat, skolen som organisasjon, ansatte og elevene. Empiriskolen har gjennom intervju gitt et uttrykk for at utviklingsarbeid er et lagarbeid, der alle er gjensidig avhengig av hverandres erfaringer og praksisbidrag. Det uttales gjennom intervju at det er "høyt under taket", tillitt og omsorg mellom ansatte som er opparbeidet over tid. Rektor har lagt føringer for strukturer som innbefatter lærende møter, der praksis deles med kollegiet, gruppearbeid gjennomføres der for og etterarbeid er en del av møtet. Rektor har hatt et bevisst fokus på "retning" over lang flere år. Hun har gått steg for steg og "pirket i" det som skal "pirkes i". Ved å ta tak i utfordringer organisasjonen har møtt på en strategisk og gjennomtenkt måte, har rektor ved empiriskolen oppnådd et verdisett i kollegiet som har ført til tillitt og trygghet nok, til at lærerne er komfortable nok til å dele praksisnær og erfaringsnær kunnskap gjennom to-lærersystem, der de jobber tett på hverandre og de uttrykker det som en læringsrik samarbeidsform. Empiriskolen har skapt en struktur med frihet innenfor uttalte rammer, med vekt på dialog, medbestemmelse, relasjonelle og skapende prosesser.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.titleTrang fødsel. Deling, utvikling og anvendelse av ny kunnskap i skolennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber103nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record